Løp 3 og 4 - Racing NM Rudskogen

Årets andre løpshelg var en ny opplevelse for oss. Vi var innbudt som gjesteklasse under Racing NM, og det var mange spente corsapiloter som satte kursen for Rudskogen denne helga.

De ivrigste var på plass allerede Fredag morgen, siden det var muligheter for trening fra klokka 12. Dessverre ble det mye venting og kluss, og det var en stund også snakk om at det ikke ble noe av den inkluderte treningen fra klokka 18. Heldigvis løste det seg, og de fleste fikk kjørt sine treningsrunder. Det ble imidlertid en skremmende opplevelse for mange. Med GT-biler og shortcar fykende rundt ørene var det ikke greit å være liten corsabil. Når enkelte også kjørte som det var full konkurranse ble det mange skjelvende corsapiloter som kom trillende inn i depot. Mest uheldig av våre var Ivar Olafsen som fikk en dult i sida, noe som resulterte i en noe ukurant stilling på venstre bakhjul. Den aller uheldigste var imidlertid en av GT-førerne som fikk brann i sin ex-DTM Audi til noen millioner. Brannmannskapene kom for sent til, og bilen ble totalskadet.

Lørdagen kom, og folk var blide og fornøyde i finværet. Imidlertid ble det klart at også denne dagen skulle bli preget av kaos og forsinkelser. Siden vi i Corsa Italiana skulle kjøre sist, (Man sparer jo det beste til slutt) ble det ikke kvalifisering før klokka 15:30. Ca 2 timer forsinket. De fleste kom seg greit gjennom kvalifiseringen, untatt Hans Rune Horne som fikk bare to runder før han måtte parkere grunnet girkassehavari. Umiddelbart etter vår kvalifisering satte man i gang med finalekjøring. Kaoset fortsatte og blant annet fikk den grommeste klassa (GT1) ødelagt hele sitt løp. Et par avkjøringer medførte safetycar og utrykking av 3 bergingsbiler. Bergingen tok så lang tid at resten av løpet foregikk bak safetycar. En kjedelig affære både for deltagere og publikum.

Ettermiddagen gikk med kaffe og vafler mens forsinkelsene fortsatte på banen. Vi var en stund bekymret for om vi i det hele tatt rakk å få kjørt vårt heat før banen måtte stenge. Men kl. 19:40 gikk starten, og vi var i gang. Felumb og Karlsen i BMW som kjørte sammen med oss dro snart unna resten av feltet. Jørgen Bjune i Ferrari ledet an blant Corsabilene, med Fred Arve Monsen og Jørgen Stokkan hakk i hæl. Bak der igjen kom Ivar Olafsen, med Jens Hagen hengende på bakfangeren. Etter noen runder kom Jens seg forbi Olafsen, som tydelig hadde problemer etter torpederingen av bakstillingen på fredagstreningen. Litt lengre bak i feltet hadde Trond Andersen kommet seg forbi Kjell Karlsen, mens Anders Lorange hadde jobbet seg fremover i feltet etter en dårlig start, og jaktet på Ferrarien til Torleif Høyvik. Helt foran hadde Jørgen Stokkan kommet seg forbi Monsen som Hadde Jens Hagen i bakspeilet når løpet ble rødflagget etter 6 runder. En bil hadde blitt stående på banen, og de ansvarlige valgte å stoppe hele feltet. Etter mye om og men var det klart for omstart, og vi fikk kjørt de siste 3 rundene. Da fortsatte problemene. Startlysene ble slukket for sent, slik at bilene foran i feltet ikke skjønte at starten gikk før bilene bakfra plutselig kom opp på siden av dem. Det førte til at Monsen kom seg forbi Bjune, som også ble passert av Stokkan og Hagen. I mål var Monsen først, foran Stokkan og Hagen som nermest kom side om side. Så fulgte Bjune, Olafsen og Stangeland foran Dag Alveng som kjørte imponerende raskt til tross for at han hadde håndbrekket på i første del av løpet.

På Søndag gikk arrangementet mye bedre, og vi fikk ingen spesielle hendelser og forsinkelser. Men siden vi var siste post på programmet også denne dagen ble det mye tid til å drikke kaffe, spise vafler og være sosiale. Det er nemlig en viktig del av Corsa Italiana, noe som ble meget tydelig på et slik arrangement. I de andre klassene var man ”bitre” konkurrenter og holdt seg i sine egne depottelt og trailere, men vi i Corsaen ruslet omkring og hadde det hyggelig. Vi fulgte også med på racingen i de andre klassene. Det var mye heftig bil å se, og heftig racing. Mest inntrykk gjorde nok Shortcar. Disse små klumpene med en heftig motorsykkelmotor gikk styggfort, og det så skikkelig artig ut. GT-klassene var også heftig, og denne gangen slapp også GT1 å ha safetycar foran seg. Vi fikk også ny banerekord på Rudskogen denne Søndagen (om vi ser bort fra Red-Bulls oppvisning med Formel 1 i fjor). Christer Gislerud forbedret sin egen rekord med nesten ett sekund, og presset sin Steaalth ned i 1.23.577. Til sammenligning var raskeste Corsabil denne dagen Jørgen Bjune som kjørte sin Ferrari 348 på 1.43.429.

I Søndagens løp tok Øyvind Hansen i stasjonsvogna raskt ledelsen, foran Monsen, Bjune, Stokkan og Hagen. Bak disse hadde vi dagens hardeste fight, med Anders Lorange som knapt var mer enn en halvmeter unna bakfangeren til Ivar Olafsen. Det er imponerende hvor fort Jens og Anders har fått disse Autobianchiene til å gå. Publikum trodde knapt det de så når disse små rottene hamlet opp med potensielt raskere biler. At også førerne synes det er moro var tydelig å se når de kom inn i depot og fikk av seg hjelmene. Bredere smil har man knapt sett på Rudskogen. Ser man bort fra Felumb i BMW-en som nok en gang var totalt overlegen var det Øyvind Hansen og stasjonsvogna som passerte målstreken først. Monsen kom like bak, mens Jørgen Stokkan måtte se seg slått av Jens Hagen.

Fullstendige resultatlister finner dere her: http://www.racingnm.no/hjem/resultater/2013/

Klikk på bildene for å se dem i større format, og bruk piltastene til å bla deg frem og tilbake

Tekst og foto: Olav Barhaugen

Corsa Italiana støttes av: